hvem lykkes i h2020?

Mange norske aktører sender prosjektforslag til Horisont 2020. Noen får tilslag, andre får avslag. Hva kjennetegner de som lykkes fra Sogn og Fjordane?
I Sogn og Fjordane finnes det fire prosjekter finansiert gjennom Horisont 2020.


LeMO                        ENABLING               HEPHAESTUS         Move

Rajendra Akerkar, Prosjektkoordinator

Rajendra Akerkar, Prosjektkoordinator

Prosjektet vil studere og analysere store data i det europeiske transportdomenet, særlig med hensyn til fem transportdimensjoner: modus, sektor, teknologi, policy og evaluering. LeMO vil oppnå dette ved å gjennomføre en rekke case-studier for å gi anbefalinger om forutsetningene for effektiv stor dataimplementering på transportområdet. Prosjektet er koordinert av Vestlandsforsking i Sogndal. 

Otto Anders fra Vestlandsforsking deltar i prosjektet

Otto Anders fra Vestlandsforsking deltar i prosjektet

Prosjektet er initiativet til 16 partnere i 13 EU og tilknyttede land (IL, NO). Hovedmålet er å støtte spredning av beste praksis og innovasjon i bestemmelsen (produksjon, for-behandling) av biomasse til BBI (Bio-Based Industry). Spesielt har ENABLING som mål å skape passende forhold for utvikling av effektiv biomasse til verdipapirer (bio-baserte produkter og prosesser). Vestlandsforsking i Sogndal er en av de 16 partnere i konsortium ledet av ITABIA-Italian Biomass Association. 

nLink fra Sogndal vil utvikle posisjoneringssystemet for roboten

nLink fra Sogndal vil utvikle posisjoneringssystemet for roboten

Prosjektet undersøker nyskapende bruk av roboter og autonome systemer i konstruksjon, et felt hvor forekomsten av slike teknologier er mindre til ikke-eksisterende. nLink fra Sogndal vil utvikle posisjoneringssystemet for roboten, både nøyaktig på konstruksjonsfasaden og lokalt for eventuelle verktøy som er festet.

MOVE prosjektkonsortium

MOVE prosjektkonsortium

MOVE er et prosjekt som hovedmålet er å kartlegge mobilitet - veier, institusjoner og strukturelle effekter av ungdoms-mobilitet i Europa hvor Høgskulen på Vestlandet (Campus Sogndal) er en partner i konsortium ledet av Universitetet i Luxemburg. 


Suksesshistorie:

Fekk EU-støtte til prosjekt om store data

 

– Skap det beste teamet du kan førestille deg, og skriv ein god søknad, anbefaler Rajendra Akerkar ved Vestlandsforsking. Hans søknad fekk gjennomslag i Horisont 2020.

 

DSC_0360.JPG

Horisont 2020 er verdas største forskingsprogram med 80 milliardar euro fordelt på sju år. Likevel er det ikkje lett å sleppe gjennom nålauget til EU-kommisjonen. Professor Rajendra Akerkar ved Vestlandsforsking er mellom dei som har lukkast. Søknaden han skreiv resulterte i 1,4 millionar euro til eit treårige prosjektet som skal sjå på korleis store data – big data – kan forbetre transportsystema.

Vestlandsforsking er koordinator for prosjektet. Som partnarar har dei med seg Goethe Universität i Frankfurt, den belgiske samanslutninga av transportorganisasjonar Corte, det internasjonale advokatfirmaet Bird & Bird og det nederlandske forskingsinstituttet Panteia. Rajendra Akerkar brukte tid på å finne fram til dei rette samarbeidspartnarane.

– Det aller viktigaste er å få med seg gode folk. Ikkje dei du er best vener med, men dei som har best kompetanse og er i stand til å finne gode løysingar, seier han.

Prosjektet fekk ekstrapoeng frå EU-kommisjonen for å ha med seg ein juridisk partnar som kan vurdere personvernet og sikkerheita ved bruk av store data.

 

Ser framtida i store data

Prosjektet har fått namnet Leveraging Big Data for Managing Transport Operations – LeMO.

Målet er å finne ut korleis store data kan brukast i utviklinga av framtidas transportsystem. Det finst enorme mengder relevante data som kan brukast til å føreseie kvar det er størst behov for kollektivtransport eller korleis syklistane vil oppføre seg på nye sykkelvegar. Sanntidsinformasjon kan også fortelje oss kva vegar som er stengde på grunn av uvêr og kvar det er ledige parkeringsplassar. Rajendra Akerkar meiner auka bruk av desse dataa kan gje store fordelar for både enkeltmenneske og samfunn.

– Transportsektoren har store utfordringar, men store data gjev også mange spennande moglegheiter. Vi skal kartlegge teknikkar og data som er nyttige for vurdering av energieffektivitet, sikkerheit, klima, teknologi, politikk og intelligente transportsystem, fortel han.

Han trur prosjektet vil resultere i nye forskingsprosjekt og forretningsmodellar.

 

Gode råd til søkjarar

Rajendra Akerkar rår andre til å studere det neste arbeidsprogrammet til Horisont 2020.

– Om du vil søkje støtte, må du studere det feltet du ønskjer å jobbe med nøye. Då eg ville løyse transportproblem, måtte eg vite akkurat kva som var hovudproblema på feltet og bruke dette i søknaden, fortel han.

Han anbefaler å nytte høvet til støtte frå Forskningsrådet undervegs. Forskningsrådet gjev mellom anna finansiell støtte til nettverksbygging og søknadsskriving.

Når han har funne fram til dei best moglege samarbeidspartnarane, og fått informasjon og innspel frå dei andre, føretrekkjer Rajendra å skrive heile søknaden sjølv. Då han skreiv søknaden til Horisont 2020, hadde han allereie god erfaring med søknadsskriving. Her er hans råd til søknaden:

·       Ein søknad skal ikkje skrivast som ein forskingsartikkel. Skriv ikkje for teknisk. Hugs at dei som evaluerer søknaden ikkje nødvendigvis er ekspertar på feltet.

·       Få med kva som er gjort av tidlegare forsking på feltet.

·       Skildre problemet du vil løyse, og forklar kva innovasjon du foreslår som løysing.

·       Forklar korleis forslaga dine vil påverke samfunnet.

·       Kom med døme på korleis forslaga dine kan setjast i verk.

·       Vis at teamet ditt har god og relevant kompetanse, kva dei har publisert tidlegare, og korleis dei kan bidra til eit godt resultat.

·       Skildre aktivitetane du vil gjere i prosjektperioden.

·       Skriv korleis du vil finansiere prosjektet og kor mykje du forventar av EU-kommisjonen.

 

 

Suksesshistorie:

Stort nettverk gjev fleire moglegheiter

– Ver synlege, delta på arrangement og knyt kontaktar. Det er forskar Otto Andersen ved Vestlandsforsking sine viktigaste råd til dei som vil lukkast med større forskingsprosjekt.

 

Vestlandsforsking er partnar i eit større, internasjonalt prosjekt i EU-programmet Horisont 2020. Prosjektet, som har fått namnet ENABLING, skal bidra til overgangen frå oljebasert til biologisk plast.

For Vestlandsforsking var vegen inn i prosjektet rett og slett at dei vart spurde av den italienske prosjektkoordinatoren.

– Dei kjende til oss som ein relevant partnar fordi vi hadde vore aktive på området i fleire år. Vi har vore synlege på nett, vi har delteke på internasjonale konferansar og bygd relevant nettverk, forklarer Otto Andersen som har ansvar for Vestlandsforsking si deltaking i prosjektet.

Han oppmodar andre til å vere opne og imøtekommande når nokon tek kontakt med førespurnad om mogleg samarbeid.

– Responder raskt. Ikkje sjå for deg alle moglege problem, men sjå heller på moglegheitene som ein førespurnad kan gje. Du må vere villig til å ta ein risiko. Dersom du berre held deg til det trygge og kjende kjem du deg ikkje vidare, seier han.

 

image.png

Skal utvikle ny næring

På same måten som nettverksbygging var vegen inn i prosjektet for Vestlandsforsking, er det nettopp nettverksbygging dei skal bidra til i prosjektet ENABLING. Dei skal byggje nettverk mellom bøndene som kan tilby råstoff til bioplast, selskapa og forskarane som kan utvikle produkta og styresmaktene og organisasjonane som kan støtte produksjonen og auke marknaden.

Målet er at bioplast skal bli ei berekraftig næring i Europa. Mykje av grunnlaget finst allereie, og nye nettverk på tvers av landegrenser skal auke kunnskapen og moglegheitene for utvikling.

Prosjektet vert leia av ein italiensk bransjeorganisasjon og har 16 partnarar i heile Europa. Vestlandsforsking er ein av desse, og skal mellom anna finne fram til aktørar som kan samarbeide om bestemte produkt.

– Gjennom utveksling av kunnskap frå heile Europa, vil det heilt klart vere potensiale for næringsutvikling, meiner Otto Andersen.

 

Opnar nye dører

Han trur at deltakinga i prosjektet også vil gje andre moglegheiter for Vestlandsforsking og andre norske aktørar.

– No får me eit mykje større nettverk som er viktig for seinare prosjekt. Vi vert godt kjende med dei andre partnarane i prosjektet, og får innblikk i aktuelle problemstillingar på europeisk nivå. Dette vil opne nye dører for norske aktørar, seier han.

Han legg til at det er viktig å vere open og fleksibel når ein skal samarbeide med så mange som 15 andre partnarar i eit internasjonalt prosjekt.

– Ein må vere imøtekomande og jobbe bra saman med folk frå andre kulturar, som ikkje nødvendigvis uttrykker seg så bra på engelsk. Ein må akseptere at forholda er ulike. Taklar du dette, vil internasjonalt samarbeid gje deg eit større perspektiv og gjere deg betre rusta til å handtere globale problem, seier han.

ENABLING startar opp mot slutten av 2017. Prosjektet har 16 partnarar frå heile Europa. Prosjektet skal gå over tre år, og har fått to millionar euro i EU-støtte gjennom programmet Horisont 2020.

 

Suksesshistorie:

Samarbeider med dei fremste robotforskarane i verda

 

Gjennom EU-prosjektet Hephaestus får gründerane i nLink verdifulle kontaktar i nokre av dei tyngste forskingsmiljøa i verda.

Om nokre år kan ein kabelrobot ta den tunge, farlege jobben med å balansere på bygningsfasadar for å montere fasadeplater og vindauge. Det er målet med prosjektet Hephaestus, som har fått over 40 millionar kroner i EU-støtte.

Prosjektet har ni partnarar. Store, tunge forskingsmiljø som tyske Fraunhofer og Technische Universität München. Med på laget er også nLink i Sogndal, den vesle gründerbedrifta som har spesialisert seg på nøyaktig posisjonering av nettopp robotar i byggjebransjen.

nLink har vunne prisar og fått anerkjenning for å vere mellom dei aller første som produserer robotar for kommersiell bruk på byggjeplassar.

– Det er mange som forskar på robotar for byggjebransjen, men på dei store forskingsinstitutta endar det ofte i ei master- eller doktorgrad. Vi er opptekne av å kommersialisere den kunnskapen som finst, seier innovasjonssjef Konrad Fagertun i nLink.

 

Krevjande søknadsprosess

Horisont 2020-programmet har mellom anna som mål at forskingsprosjekta skal bidra til konkurransedyktig næringsliv i Europa. Derfor er det ein fordel for prosjekta å ha kommersielle bedrifter med på laget.

nLink vart invitert med i Hephaestus-prosjektet før søknaden om EU-støtte var skriven, og var med på utforminga av søknaden. Det tok eit år.

– Det kjentest som vi søkte om å verte OL-arrangør, seier Konrad Fagertun.

Det spanske forskingsinstituttet Tecnalia er koordinator for prosjektet. Fagertun fortel om kor nøye dei erfarne søknadsskrivarane var på dokumentasjon i alle delar av søknaden.

– For å lukkast med ein slik søknad må du vere ekstremt god på å dokumentere nytteverdien av prosjektet. Du må vise kva som er nytt, få fram effekten for samfunnet og for bedrifter i Europa, og dokumentere korleis det kan betre helse og miljø, forklarer han.

 

Vil revolusjonere byggjebransjen

Medan andre partnarar i prosjektet har fleire tusen tilsette, nærmar nLink seg 14. Å vere liten kan ha sine fordelar.

– Vi har vore raske til å lage noko kult når vi har hatt lyst, seier Fagertun.

Målet til gründerane i Sogndal er ikkje mindre enn å revolusjonere byggjebransjen. Medan fleire andre bransjar har automatisert og brukt robotar i mange år, er det i byggjebransjen framleis menneske som tek dei tunge løfta og gjer dei einsformige, rutineprega jobbane.

– Det er strengt teke ingen som har lyst til å bere tunge sekkar med sement eller bore tusen hol i taket. Dei som endar opp med å gjere slike oppgåver, har ikkje lyst dei heller, seier Fagertun.

Derfor utvikla nLink verdas første robot som kan bore hol i betongtak, til glede for montørar som no kan sleppe ømme nakkar og vonde skuldrer etter å ha stått bøygde oppunder taket for å gjere jobben manuelt.

Når nLink no er del av eit EU-prosjekt med åtte samarbeidspartnarar, må dei vere meir tålmodige enn dei brukar.

– Eit EU-prosjekt er ikkje berre, berre. Alt skal dokumenterast, og det følgjer med eit stort ansvar for riktig bruk av skattebetalarane sine pengar. Å samarbeide med store aktørar tek også tid, og det er ganske tunge prosessar. Det tek tre-fire år før vi har ein prototyp. Aleine hadde vi kanskje greidd det raskare, men det hadde ikkje vorte like bra. Det er veldig lærerikt å sjå kor grundig dei store aktørane jobbar, seier Fagertun.

 

Får verdifullt nettverk

Ein verdifull konsekvens av prosjektet, er nettverket nLink får.

– Vi møter sjefar hos dei store aktørane som vi ser opp til, folk som kan ekstremt mykje og har jobba med robotikk i 20-30 år. Dei anerkjenner det vi gjer og har same visjon som oss – visjonen om at det skal kome mykje robotikk på byggjeplassane. Vi har allereie snakka om moglegheita for nye samarbeid, seier Fagertun.

I dag vert vindauge og plater heiste opp med heisekran, medan menneske står i stillas for å ta imot og montere. Roboten som nLink no er med på å utvikle kjem til å vere festa med kablar til kvart hjørne av bygget, og ved å stramme ulike vinsjar kan han bevege seg rundt på bygget og gjere monteringsjobben. Han veit nøyaktig kvar kvart vindauge og kvar veggplate skal festast, takka vere posisjoneringssystemet til nLink.

Etter at bygget er teke i bruk, kan roboten ta seg av vask og vedlikehald av fasaden.

 

Vil motverke sosial dumping

Konrad Fagertun har inntrykk av at byggjebransjen tek imot robotikken med opne armar.

­– Vi tek ikkje bort handverkarane og ingeniørane. Det vil framleis vere bruk for fagkunnskapen, seier han.

Robotar vil gjere jobben fysisk lettare, men samstundes kan krava til teknisk kompetanse verte høgare. Gründerane i nLink trur det vil gjere bransjen meir attraktiv, og mindre utsett for sosial dumping, skader og høgt sjukefråvær.

Fagertun samanliknar med jordbruket, der både traktoren og mjølkeroboten er kjærkomne hjelpemiddel.

– Bonden har ein tryggare, lettare og betre jobb enn for femti år sidan. Du ser ikkje ein bonde som saknar hesten, seier han.

 

Av Laila Borge

Member Login
Welcome, (First Name)!

Forgot? Show
Log In
Enter Member Area
My Profile Not a member? Sign up. Log Out